Et sameie er en type eierskap hvor de forskjellige eierne eier deler av fellesskapet. Den vanligste bruken av ordet sameie er det som gjelder leiligheter. Et sameie i denne sammenhengen vil si at flere enkeltpersoner eier hver sin leilighet i et større bofellesskap, for eksempel en boligblokk eller en bygård.
Det finnes to typer sameier. Den ene er den som kalles personlig sameie. Det vil for eksempel si at et ektepar eier femti prosent hver av en enebolig. Den andre typen sameie kalles realsameie. Dette gjelder når eierforholdet også er tilknyttet en annen enhet, for eksempel en utleiedel eller hybel.
Velforening
En velforening er en sammenslåing av flere boenheter. I en velforening er det overordnede målet å sikre trygghet og gode levevilkår for alle medlemmene i velforeningen. Et eksempel kan være et byggefelt hvor de forskjellige huseierne jobber sammen mot et felles mål om å gjøre levevilkårene i byggefeltet best mulig.
En typisk arbeidsmåte i en velforening er dugnaden. En dugnad vil si et ikke-betalt arbeid som skal bidra til enkeltpersoner eller et fellesskap får det bedre. Det kan for eksempel være seg å bygge en lekepark i en velforening for at barna som bor der skal ha et godt fritids- og leketilbud.
Velforeningens historie
Begrepet velforening stammer i sin opprinnelse fra 1776 og «Det Nyttige Selskap» i Bergen. Gjennom tidene har velforeningens funksjoner og oppgaver endret seg. Før i tiden hadde velforeningen ansvar for blant annet etablering og drift av kloakk, vei og vann i et nærområde. Dette er nå en kommunal oppgave.
På 1970-tallet økte antall velforeninger drastisk. En del kommunale oppgaver ble i den sammenheng ført tilbake til velforeningenes jurisdiksjon. I forbindelse med etableringen av flere nye velforeninger ble det etter hvert behov for å organisere seg. I 1974 ble Norges Velforbund etablert. Dette forbundet ble senere begjært konkurs og det ble i stedet dannet Velforbundet og Vellenes Fellesorganisasjon.
Velforeninger i dag
I dag fungerer de forskjellige velforeningene som medlemmenes talerør og oppgaver som skal utføres av foreningen bestemmes av vellets medlemmer. De tar selv initiativ til oppgaver ut ifra det behovet som finnes. Omfanget av oppgavene kan variere fra små dugnader for å forbedre småting i nabolaget, til større dugnader med mer omfattende arbeidsmengde.
Eksempler på oppgaver som utføres i en velforening kan være dugnader med mål om å vedlikeholde de fasilitetene som befinner seg i nærområdet, arbeide for et trygt og sikkert nærmiljø for barn og voksne, og drift av samfunnshus og grendehus i nærområdet. Det kan også være å ta ansvar for arrangementer som skal finne sted i det lokale samfunnshuset.
Vanlige typer sameie
En vanlig type sameie er det som kalles eierseksjonssameie. Dette er den viktigste typen sameie i Norge i dag. I praksis vil dette si at to eller flere personer eier en eiendom eller en tomt med en fastsatt prosentandel eierskap til hver av partene. Hver av partene har bruksrett til sin del av eiendommen eller tomten.
Flere typer sameie
Andre typer sameier kan være et bilsameie. Forklaringen på dette begreper ligger i navnet, og er rett og slett at flere personer eller bedrifter eier et kjøretøy sammen. Dette er en god ordning for personer som ikke trenger bil året rundt, men som har dette behovet i perioder av året.