I Norge finnes mengder av sammenslutninger for beboere innenfor visse avgrensede boområder, hvor folk går sammen i fellesskap for å sikre bedre bovilkår i eget nærområde. Disse grupperingene kalles velforeninger, og baserer seg ikke på særinteresser, men ser et område som en stor enhet. Utfordringer knyttet til nærmiljøet tas opp her.
Velforeningene er ikke kommersielle, og er pådrivere for frivillig arbeid. Her på dittvel.no kommer vi til å ta for oss noen av landets velforeninger, inkludert paraplyorganisasjoner med mål om å forene landets vel. Mange av disse er viktige høringsinstanser for kommunene de holder til i, og samarbeider tett med lokale politikere.
Paraplyorganisasjoner
I forsøk på å forene landets vel under én og samme paraply, har det blitt opprettet større vel med formål å få ulike mindre vel til å samarbeide og nyte samme goder. Du kan lese om bl.a. VELforbundet og Vellenes Fellesorganisasjon for å vite mer om organiseringen av forskjellige vel i Norge.
Til og med paraplyorganisasjoner har funnet det for godt å slå seg sammen, og slik unngås rivalisering mellom velforeninger. Vellenes Fellesorganisasjon er den eneste nålevende paraplyorganisasjonen i landet, etter at VELforbundet opplevde interne konflikter og bestemte seg for å gå med på en fusjonering med VF, hvilket skulle komme til medlemmers beste.
Velforeningenes historie
I Norge har vi hatt velforeninger siden 1776, da «Det nyttige Selskap» ble opprettet i Bergen. Foreningene ble kalt sogneselskaper rundt 1814. Gjennom tidene har organisasjonenes oppgaver endret seg, og blant annet etableringen av veier, vann og kloakk tok velforeningene ansvar for før det endelig ble bestemt at dette var kommunenes oppgave.
Foruten paraplyorganisasjonene VELforbundet og Vellenes Fellesorganisasjon kan du hos oss lese mer hva velforbund faktisk er for noe, samt om sammensluttede foreninger som Oslo Velforbund og Bærum Velforbund. Gjennom våre artikler vil du kunne forstå mer om hva ulike foreninger holder på med i våre dager, og hvor godt de kommuniserer med kommunen.
Velforeningenes arbeid
En velforening skal være et talerør for befolkningen, og utfører en drøss med oppgaver på eget initiativ. Her snakker vi blant annet dugnadsarbeid, arbeid med trafikksikkerhet, vedlikehold av nærmiljøanlegg og lekeplasser, oppfordringer om bevaring av lokale institusjoner og ikke minst formaninger til kommunen om å jobbe for et grønt og miljøvennlig lokalsamfunn.
Det er også vanlig for velforeninger å ta initiativ til å arrangere sosiale sammenkomster i det lokale, som f.eks. 17. mai, juletretenning, juleverksted, juletrefest, diskotek for ungdommer og pensjonist-treff. Drifting av grendehus og samfunnshus står ofte på programmet i forbindelse med dette. Generelt er frivillig arbeid en viktig del av en velforening.
Demokratisk oppbygget
Velforeninger har vedtekter og et varierende antall styremedlemmer, i tillegg er de demokratisk oppbygget og bytter kontinuerlig ut styremedlemmer. Ofte krever foreninger at medlemmer betaler årskontingent, men ikke i alle tilfeller. Det er vanlig for foreninger å søke om kommunal støtte for tiltak som skal gagne områder for friluftsliv i aktuelle nærområder.
I samtale med kommuner
En velforening skal holde årsmøter hvor representanter fra ulike vel er til stede, hvor medlemmer blir enige om hvilke saker som skal stå i spissen fremover. Ofte tas kommunens planer opp til debatt, og medlemmer diskuterer hvilke krav som skal stilles til kommunen. God kommunikasjon mellom velforening og kommune er derfor essensielt.